winterwinds is back!

Dere vet kanskje at jeg tidligere blogget noen år på winterwinds.net (tre år faktisk, lenge til meg å være!), før den sluttet å virke. Nå er den oppe og går igjen, og jeg tenker å fortsette å blogge der. Jeg er litt usikker på om jeg har så lyst til å flytte dere følgere tilbake til den bloggen igjen, i og med at jeg mest sannsynlig fortsetter å blogge her også. What to do? Én ting er sikkert, jeg er verdens mest vinglete person.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal bruke winterwinds.net. Jeg vurderer sterkt å bruke den til fotoblogg, men jeg bruker jo nesten aldri kameraet. Kameraet har jeg heller ikke tatt med hjem på ferie, så i sommer blir det lite fotografering. Men det kan jo være en motivasjon til å faktisk bruke det igjen. Tiden får vise hvordan den bloggen utspiller seg (og denne forsåvidt), men dere kan gjerne følge den bloggen igjen! Da blir jeg veldig glad! Om det blir stille her, er det kanskje mer aktivitet på winterwinds.net. Det samme gjelder den andre veien, blir det sille på winterwinds.net, er det kanskje mer aktivitet her.

Håper ikke det er irriterende hvor mye jeg faktisk bytter blogg. Denne bloggen har jeg følt har vært litt midlertidig, i og med at blogspot aldri har vært helt meg. Vi får se hvordan det går. Nå har jeg mer inspirasjon til å få winterwinds.net til en ordentlig blogg, ikke bare en sånn "legg-ut-randome-ting-hele-tida"-blogg. Jeg er veldig inspirert av Røverdatter og Karen, og tror jeg på winterwinds.net skal gå for kvalitet framfor kvantitet. Selvfølgelig vil det komme randome innlegg på den også (kjenner jeg meg selv rett), men det tror jeg kanskje jeg skal forbeholde denne bloggen.

Dette ble et langt og kjedelig innlegg, men jeg håper dere vil følge meg videre på winterwinds.net igjen! Nå er den up and running, og det skal den få lov til å gjøre en god stund til. Det er der jeg har følt meg hjemme de siste tre åra.

pizza

 

I går var det pizza, i dag var det mat fra McDonald's. Usunnheten slår til noen ganger (les: ofte).

ny måned, stress og klump i magen

Vi er i juli allerede. Juni har gått seint, men samtidig fort. Måneden har vært vanskelig, og jeg tror juli også kan bli lang og seig. Jeg har den litt vonde og tunge klumpen i magen som bare ikke går vekk. Stress preger hverdagen, og jeg får angstlignende symptomer. Jeg kan ikke si at jeg har angst, for det har jeg ikke, men jeg har fått en større forståelse for hva det vil si å ha angst.



Denne klumpen i magen går bare ikke vekk. Uansett hvor mye jeg prøver. Heldigvis har jeg stunder hvor denne klumpen er fraværende, og de stundene er gode. Da prøver jeg å nyte sommeren til det fulle. Men klumpen kommer så ofte tilbake. Denne sommeren blir lang og hard, og jeg gleder meg så uendelig mye til vi kommer til august og reisa tilbake til Bergen er rett rundt hjørnet. Der har jeg det så godt, selv om det helt klart er stressende og kjipe perioder der også. Misforstå meg rett, jeg elsker å være hjemme hos familie og pus, og jeg har det utrolig fint her. Gode venner har jeg her også, som jeg prøver å møte når jeg har fri. De jeg har her hjemme er så utrolig gode å ha når klumpen i magen melder seg.



Jeg vet ikke helt hva jeg skal fram til med dette innlegget her. Jeg vil bare få ned tankene svart på hvitt, og kanskje jeg trenger noen gode ord. Det hjelper veldig ofte. Det er derfor jeg ikke blogger så veldig ofte heller. Jeg gjør ikke så mye som er spennende/verdt å dele, og jeg har heller ikke så mye energi til overs til å blogge. Please bare with me, så skal jeg komme sterkere tilbake.